Våren er i anmarsj og med den kommer fargene og, for mitt vedkommende, fotolysten tilbake. Ett av de sikreste tegnene på at det livner i lundar er disse gåsungene. Store gule hannrakler på selja som eksploderer i farger før bladene har rukket å våkne til liv.

Jeg har altså vært utendørs(!) og fotografert. En herlig overskyet dag med høyt skydekke og litt lett duskregn. Veldig bra fotovær. Da jeg fikk opp bildene på datamaskinen la jeg da merke til et fenomen som av og til oppstår i slike opptakssituasjoner. Her er et lite utsnitt av et område til venstre for midten i bildet:

Mange har sikkert hørt om «chromatic abberation», der kameraets objektiv forstørrer de ulike bølgelengdene ulikt, og man får en fargeforskyvning og kan se for eksempel magentafargede «skygger» i områder med høy kontrast. Dette er et fenomen som spesielt er tydelig i litt rimelig zoomoptikk der fargekorrigeringen ikke har vært hovedprioritet hos produsenten. Dette kalles «Lateral Chromatic Abberation» på «nynorsk».

Det man ser i dette bildet (de lyseblå kantene på grenen) er noe annet . Det kalles «Longitudinal Chromatic Abberation», «fringing» eller «blooming». Det oppstår gjerne i områder som er ute av fokus og der bakgrunnen er veldig lys og forgrunnen er ganske mørk. Den tekniske forklaringen på dette overlater jeg til andre. Det viktige er å merke seg hvordan man kan unngå dette. Man kan gjøre to ting; man kan blende ned, eller justere ned eksponeringen.

I dette tilfellet ville en nedblending kanskje ha hjulpet, men da ville bildet blitt anderledes. Jeg hadde 1:f4,5 på mitt 85mm objektiv her og en ytterligere nedblending til 1:f8 ville gjort at et større område av bildet hadde kommet i fokus, og de områdene som er ute av fokus hadde blitt mer tydelig. Hadde jeg sørget for at hele eksponeringen kom innenfor sensorens dynamiske spenn hadde antakeligvis gåsungene i forgrunnen blitt så mørke at jeg hadde fått endel støy ved å løfte dem i etterbehandlingen.

Med andre ord måtte jeg her velge å gi blaffen i denne bloomingen da jeg med å eliminere den hadde fått et annet resultat enn jeg ønsket. Her ligger også mye av kjernen i fotografering. Man har noen begrensninger og faktorer som gjensidig påvirker hverandre. Av og til må man treffe valg om hva som er viktig i en komposisjon og hva som er uviktig. Det viktigste er å være klar over de begrensninger som finnes og vurdere ut ifra det.

Audun