Når det er slik er det veldig fint å bo på disse breddegrader. På grunn av det vakre gyllenrøde lyset er nok solnedgangen den største klisjeen av dem alle. Bare de modigste tør i dag å innrømme at en elg i solnedgang kan være vakkert. Solnedgangen er forbundet med kitsj, overfladiskhet og en slags danskebåtaktig folkelig smakløshet.

Man tenker kanskje at hvem som helst kan ta et pent bilde av en solnedgang. Den finner sted på hele kloden, og alt blir pent når den lave sola farger himmelen oransje, lilla eller rød. Og det er på en måte riktig. Med ganske enkle instruksjoner kan hvem som helst med nesten hvilket som helst kamerautstyr ta et nogenlunde pent bilde under en solnedgang. Men alle har ikke tatt imot disse instruksjonene eller lært seg hvordan kameraets lysmåler fungerer. De føler derfor at bildet av solnedgangen aldri blir like pent som det var i virkeligheten.

En annen ting er at det er vanskelig å ikke la seg overvelde av fargespillet og lyset. Det blir fort litt kjedelig hvis lyset er hovedmotivet i bildet, for som sagt; dette lyset finnes overalt. Motivet bør være noe annet. En siluett av et menneske, eller en elg for den saks skyld, kan gjerne fungere som interessepunkt i et bilde. Fine fjellformasjoner og vann noe annet.

Hvis man så har lært seg disse tingene oppdager mange at det ikke er så veldig lett allikevel. De oppdager at lyset under en solnedgang forandrer seg fortere enn man skulle tro. Man må måle lys og regulere og måle på nytt og prøve og feile. Det er her vi som bor oppe på nordlige breddegrader har en stor fordel framfor folk i sydligere strøk. Solen har en svakere bue, noe som gjør at solnedgangen varer mye lenger og lyset forandrer seg saktere. Akkurat nå er det ingen egentlig solnedgang, men midnattsola fungerer like godt.

Jeg for min del syns at bilder av solnedgangen kan være skikkelig fine, både med og uten elg.

Audun Andreassen